TURISME SOM BISTAND

TURISME  – ET UNDERVURDERT BISTANDSVERKTØY  av Arild Molstad

Som verdens største industri, blir turistattraksjoner i stadig flere u-land grunnpilarer i økonomien. I verdens aller fattigste land økte antall turister med drøyt 75 prosent i det siste tiår. Veksten av reisende til Afrika og  Asia er dobbelt så høy i verden totalt. Hvert tiende menneske på jorden lever nå – direkte eller indirekte – av denne næringen vi alle har et nært forhold til. Og hvor vi faktisk kan bidra, hver og en av oss.

Jonathan B Tourtellot, National Geographics ekspert på bærekraftig turisme: ”Som besøkende kan vi la vår reisekasse bestemme hva slags tilbud og aktiviteter på et reisemål vil overleve. Tenk på hver transaksjon som din valgstemme – ’jeg liker dette, det gjør stedet spesielt.’ Legg stemmekortet tilbake i lommen eller håndvesken når du kommer over det uansvarlige, det uetiske. Dessuten, når du støtter opp om det som gjør et reisemål ulikt alle andre, sitter du igjen med reiseopplevelser du alltid vil huske.”

Mikrokreditt er betegnelsen på en stadig mer omseggripende form for finansiering av små prosjekter, som regel rettet til kvinner,  Som turist er du en viktig kilde til mikrokreditt, ofte utslagsgivende  for en families fremtid, der behovet ikke behøver være større enn  boring av en brønn, innkjøp av en symaskin eller vev, en mobiltelefon, eller en minedetektor for å rydde skogen og få frem en kjøkkenhave.

Turisme har overtatt jordbrukets tradisjonelle rolle som viktigste eksportnæringsvei i ett av tre utviklingsland. Bare i Afrika gir turisme inntekter på rundt 25 milliarder dollar: næringen er i dag en av noen ganske få sektorer som kan by på reell økonomisk vekst. Turismen er også ofte en pådriver for modernisering av infrastruktur, bedre sanitære forhold og likestilling mellom kjønn og etniske grupper..

Etter tsunami-katastrofen i 2002 fikk verden for alvor øynene opp for det globalereiselivets omfang. Samtidig var det lærdommer å hente. Å ta mer miljømessige hensyn når reisemål prosjekteres for  at ikke bare turistenes men også lokalsamfunnets behov, trygghet og velferd tilgodesees. En annen lærdom: At turoperatører, hotellkjeder, lokalsamfunn og internasjonale myndigheter må samarbeide om både verdiskaping, miljøvern, matsikkerhet og forsvar mot klimaendringer.

Bistandsorganisasjoner har en viktig rolle å spille. Men hittil har reiselivets potensial som utviklingsverktøy knapt blitt tatt i bruk. Hvorfor? Én grunn er mange utdaterte forestillinger om turismens vesen. En annen: Mangel på kunnskap: Bare et fåtall politikere og representanter for embedsverket drives av ideen om å begi seg inn på upløydmark. Dette til tross for at kunnskapene om hvordan reiseliv kan utvikles på en bærekraftig måte. Enda viktigere, etterspørselen etter ansvarlig turismeopplevelser i Asia og Afrika er blant de raskest voksende reiselivssegmenteter globalt..

Sol- og badturismen er i nedgang. Stadig flere drar  til land som Kambodsja, ikke bare for å beundre Angkor Wats tempelruiner, men også  for å se hvordan folk prøver å få endene til å møtes i hovedstaden Phnom Penhs harde hverdag. Og istedenfor å spise lunsj på hotellet i Hanoi,stikker vi innom Hanoi-kafeen der du serveres av tidligeregatebarn, som nå får gratis servitør-utdannelse takket være humanitær hjelp.

Og hvor mange ville gitt avkall på sjansen til å støtte det lokale masai-skolehuseteller plante noen trær når de besøker fjelland som Nepal, der erosjon er blitt et stort problem. Forståelsen og interessen for den nære, ofte gjensidig avhengige sammenheng mellom turisme, nød, klima og velstand bare vokser.

Med klimatruslene hengende over oss, byr turisme byr på en vei ut av fattigdommen når andre leveveier svikter, når  tørke og overbeskatning truer både jordbruk og fiske. Turisme er ikke noe mål i seg selv, men stadig oftere gir den resultater når den blir satt i sammenheng med andre næringer og gir et fattig flere bein å stå på.
”En av de beste måtene å beskytte de fattigste i Afrika mot ekstreme værforhold på er å redde dem fra fattigdom, å bli sine egne arbeidsgivere,” sier Pedro Sanchez, direktør for Columbia-universitetsets Millennium Villages Project.  Kritikere peker med en viss rett på langdistanseflyenes CO2 forurensing som syndebukk. Men feriereisende flypassasjerer står for bare 2% av totale klimagassutslipp

”Fattigdom i seg selv fremtvinger miljøtruende veivalg,” minner bl.a. økonomen Jeffrey Sachs  oss på, som overfiske, illegal hugst, ødeleggelse av korallrev og mangroveskoger. I Nepal, en nasjon der regjeringer kommer og går, vil turismen mer enn noen gang forbli en vesentlig bærebjelke som kan nå frem til lokalbefolkningen, om de lever i nærheten av Kathmandusettertraktede, men nå til dels ødelagte Verdensarvsteder, eller i trange, uveisomme dalfører, nå isolert etter jordskjelv og ras.

Se også: http://thegreathimalayatrail.org/the-ght/path-to-development/